Den maks urealistiske drømmen

Torhild og jeg skulle kjøre hjem Line. Hun hadde vært på besøk. Da vi kom fra finner Line fram sykkelen mens moren låser opp døra. Plutselig sykler hun opp langs husveggen og tar en baklengs salto og lander helt utmerket. ” Line gikk på cross da hun var lita hun sjø, ” sier Torhild.                                                                                                                                                       Ikke lenge etter kom en venninne av Line. Hun var pakket inn i en crossdress og rullet ned i hagen til Line med en fansy sykkel.Hun gikk visst på sykling sammen med Line da de var små. Etterhvert kom en mann og en gutt, de syklet også. De ville vise seg fram, og gjor et triks som endte ved at mannen hang i et tre og gutten holdt seg fast på skuldrene til mannen. De begynte å råkline. “Æsj,” sier jeg til Torhild. “Hva er det? Det er jo helt naturlig,” sier hun mens hun ser på de to apekatteguttene i treet. “Det er absolutt ikke naturlig at en godt voksen mann og en pubertal gutt kliner…” sier jeg litt snurrt.                                                                                                                                                                                                                              Etter en stund merker Line at huset brenner på et lite hjørne. Hun var fredelses ute, og Torhild og jeg var fremdeles til Line. Jeg kastet masse grus på flammene, så de skulle slukke, og det gjorde de. Men med en gang de var slukket, begynte det å brenne rett ved siden av den forrige plassen på venstre side. Jeg begynte å kaste småstein, og det slukket igjen. Men nå begynte flatskjermen å brenne. De hadde tydeligvis en flatskjerm hengenes opp på husveggen. Jeg klarte å slukke den igjen.

Plutselig var vi inne til Line. Hun var blitt til et utenomjordisk vesen, siden djevelen var kommet. Line skulle beskytte Torhild og meg. Det var skikkelig skummelt, skal jeg si dere. Mareritt! Vi hadde sett Exorsism dagen før. Sammenheng? Jeg husket at Line hadde gjemt alle mobiltelefonene under dyna si, så jeg løp på rommet hennes for å ringe. Telefonene var koplet til tven, så da jeg skrev, kom det opp på skjermen. Alt jeg rakk å skrive var ” hjelp. kom hjem til m, ” men da hørte jeg noen liste seg i gangen. Jeg var sikker på at djevelen hadde tatt Line og Torhild, og nå var det min tur. Jeg våknet.

Etter en tissepause; tilbake til drømmeverdenen.

Jeg så på en fotballkamp. Det var Klæbu mot et annent lag. De som spilte var på min alder, men de spilte på 7′er bane. Det andre laget skjente jeg absolutt ikke igjen. Det måtte komme langt unna, tenkte jeg. Klæbu scoret et fantastisk mål, og jeg jublet. Det viste seg at det andre laget ledeet, og dommeret blåste av kampen. “Bra jobbet Nidelv! Alle sammen samles her, du og Ine.” sa treneren til Nidelv, altså det laget jeg spilte på før jeg begynte på Klæbu..merkelig. Det brenner! Det var et stort stort gamlehjem like ved fotballbanen, som hadde begynt å brenne innvendig. Jeg løp for å hjelpe  Laila, ei i klassen min. Vi dro inn i flammene for å bære ut så mange av de eldre som vi klarte. Jeg reddet Wenke Myhre!! Etterpå skulle jeg hente en gammel mann. Han nektet å bli med meg ut. Jeg sa han skulle få smake på verdens beste kaffe hvis han ble med meg, og det hjalp. Da vi hadde reddet alle, faktisk, kom den gamle mannen til meg og sa ” takket være deg, Ine, så har jeg truffet verdens vakreste og skjønneste dame.

Ny drøm..

Vi var på hyttetur, Hilde i klassen og en person til. Vi hadde absolutt ingenting å gjøre. Jeg gikk meg en tur rundt i hytta for å se meg omkring. Der seg jeg en boks som står og blinker. “HILDE, DET ER TRÅDLØST NETTVERK HER!!” Hytteturen var reddet.

Ine, Line og Torhild

Kloning av en selv?

Vi skulle til Kroatia. Mamma, pappa og jeg. Vi var på en stor stor båt, med mange folk. Om kvelden ville jeg ha en kopp te, så jeg gikk for å se hva de hadde. Det var også en liten gutt med oss, men husker ikke hva han het. Han var med meg for å anbefale. “Ta denne, denne er kjeempe god!” Det var sjokoladete. Jeg merket at jeg var litt skuffet, siden jeg villa ha vanlig te, men siden den var så god som det var, gjorde det ingenting.

Da vi var fremme og skulle gå av båten, spurte jeg pappa om han hadde husket passene. Vi var jo tross alt i utlandet. “Nei, det har jeg ikke. Jeg glemte dem, men det gjør iiingenting,” sa han og smilte. Det var tydelig at han gledet seg til å komme fram.

Mamma og jeg gikk på baksiden av hotellet for å se hvordan det så ut der vi skulle oppholde oss i noen dager. Det var helt vanlig, litt vissent,  gress der. Noen brune og noen grånne gresstrå blandet med hverandre. En telefon ringte, og Robby Ray (kjent countrysanger i USA) fortsatte på sangen.

Vi så utover sjøen, og plutselig ser jeg noe stort som hopper ikke så langt ved land. Jeg ser nøye etter for å se om jeg ser det igjen. Det var en spekkhogger. Helt svart med hvite ringer rund øynene. “Mamma, mamma! Se, en spekkhogger!” Alt hun sa var “åja,” og viste ingen, altså INGEN interesse.

Pappa kom ut i en lekker badeshorts og solhatt. Han viste en stor glede over å endelig ha kommet fram. Jeg tror han hadde en smoothie eller en drink i den ene hånden.                      Så våknet jeg!

Tolkning:

Ferd over havet: gjenfødelse og forvandling.

Sjokolade: selvopptatthet.

Fisk: guddommelighet og innsikt i det ubevisste.

Havet: drømmeren er rede til å møte det ubevisste.

Har det seg slik at jeg innerst inne vil klone meg selv?

Selvopptatt?

Fra og med i dag, kommer jeg til å skrive om mine drømmer.

Jeg hadde bestemt meg for å dra på café, alene. Jeg ville kjøpe meg et stykke sjokoladekake og ei lefse med sukker og kanel. Jeg kom til kassen:

“Ja, det blir kroner 300 kr.”

“300 kr??” sa jeg forskrekket. For et lite stykke kake og ei lita ussel lefse?

“Du kan godt betale med kort, hvis du vil det, men den er litt i ustad. Du får prøve likevel.”

” Hm ja, det har seg slik at jeg har ingen penger på kortet.” Noe jeg forsåvidt ikke har i virkeligheten heller.

” Hvis du har kontant så går det bra.”

Jeg tok hånden i lommen, men der var det bare 15 kr..

Det ble visst ingen kake eller lefse på meg dén natta.

Drømmetolking:

Sjokolade eller annen luksusmat representerer selvopptatthet.

“Snåsamannen.” Oppgaven som aldri ble løst.

En dag fikk Gjerstad hasteordre om å ordne seg bilskyss til en annen leir, i Göttingen. Rett etter at han hadde meldt seg for befalet, ble han beordret på vakt i porten. Snart kom to karer fra den norske brigaden og ville inn i leiren. Han fikk en sterk følelse av at noe var fryktelig galt fatt, at han måtte hindre dem i å slippe inn.

-Nei, disse to karene er da i orden, mente sersjanten. – Ikke er de beruset heller. La dem passere.

Gjerstad anklager seg selv for ikke å ha forhindret tragedien som skulle utspille seg bare noen minutter senere. De to var fra samme bygda i Finnmark, fikk han høre senere. Etter at han hadde sluppet dem gjennom porten, gikk de inn på rommet sitt i forlegningen. Der rettet den ene geværet mot sambygdingen sin og trakk av. Et vådeskudd, alt tydet på at han som sjøt, var sikker på at våpenet var sikret. De to kameratene ble fløyet hjem i et av Forsvarets transportfly, den ene i kiste, den andre som verdens ulykkeligste drapsmann.

<<Jeg  har aldri klart å fri meg fra tanket på at jeg ble sendt til leiren for å avverge ulykken. Det var oppgaven min. Men jeg løste den ikke, men de følger de fikk for to unge menn og familiene deres.>>

“Snåsamannen.” Den gamle tyskeren og plommetrærne.

En søndag bega Gjerstad seg på leting etter en sti og en stor stein som lå rett over en veg. Han hadde sett dette stedet i et syn. Han fant steinen og stien, og fulgte denne fram til en gård. Under noen plommetrær stod en eldre kar.

- Du må bare forsyne deg, sa han, på brukbart norsk. Han så på uniformen at gjesten var nordmann.

-Hvordan har det seg at du kan norsk? spurte Gjerstad.

Tyskeren var delvis fostret opp i Norge, hadde møtt kong Haakon i 1930 og hadde vært kritisk til Hitler, noe som førte til at han var blitt arrestert.

- Du må komme tilbake å besøke meg.

Tyskeren gjentok flere ganger at han hadde noe han ville snakke med nordmannen om.    De neste par-tre ukene kjente Gjerstad på seg at han burde oppsøke den eldre tyskeren på gården. Men han slo det bort. En dag ble denne følelsen så sterk at han ikke lenger hadde noe valg. Nesten framme ved plommtrærne, fikk han øye på et begravelsesfølge.

<< At eieren av huset og frukttrærne lå i kista, visste jeg allerede før jeg spurte meg for. En selvbebreidelse slo inn over meg. Den tyske mannen hadde sterkt ønsket å betro meg noe. Men jeg neglisjerte den indre stemmen. Likevel tok jeg ikke nok lærdom av denne hendelsen. For kort tid etterpå begikk jeg en så fatal feil at den i alle årene etterpå har verket i meg.>>

Videoblogg

www.villabrus.blogg.no

Se innom, da vel.

Hvor blir det av sommeren?

Datoen er 14. juni og hvor er sola? Folk må gå med skjerf og lue på tur, regnklær for å kjøre scooter, jakke for å bare gå en liten tur ut. Det er 12 grader. Regnet kan komme når som helst.

/¤”%&/¤%#”!¤”%#¤&%/ Hva mer kan jeg si?

eller

Videoblogg

Heihei. Sola skinner, bak skyene, vinden har gjemt deg og regnet sitter fast i skyene, enda..

I går kveld, altså første feriedag, bestemte Torhild og jeg oss for å lage en videoblogg. Det er foreløpig en sommerferieblogg, men kan lett utvikle seg til noe mer. Holder på å legge ut de første filmene nå, men venter med å gi ut adresse før den har fått lett innhold. Vi kommer til å legge ut mist ett innlegg hver dag. Det blir nesten som en dagbok.

Ja, hva er planene i dag? Jo, slappe av, slappe av og en tur på butikken for min kjære mormor. Jeg fikk akkurat vite av min venninne Merete at politiet har kampanje for tiden, så vær obs. De har planer om å ta alle og enhver som gjør en miste ulovlig handling!

Eksamen

Ja, da er det nok en gang lenge siden sist jeg skrev. Har ikke akkurat et mål om å komme på lista over mest leste blogger..

Jeg stod opp ca ti over halv åtte. Jeg begynte på skolen kl ni for å få vite om jeg kom opp til eksamen. Ca ti over åtte tingte Torhild. Hun ville fortelle meg at hun ikke kom opp til eksamen og at Therese kom til henne i elleve-tiden i går kveld med brus og godt for så og ligge over. De la seg ikke før i halv tre, tre-tiden, så de var ganske trøtte i dag. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har bedt om å ikke kom opp til muntlig. Kl ti over halv ni satte jeg meg på scooteren og kjørte i vei. Jeg var så spent. Magefølelsen var akkurat som den pleier å være når jeg skal til tannlegen! Da kl begynte å nærme seg ni, var alle første- og ca halvparten av andreklassingene ute på skolegårde for å høre om de ble lest opp. Jeg var heldigvis ingen av dem! Da er det sommerferie da, folkens. ..eller jeg skal på en såkalt kafédialog på mandag, men det er null stress. Etterpå hadde vi avsluttning med klassen, der vi spiste kake, frukt og is.

Halv ett, skulle Torhild og jeg ut på joggetur. Vi er begge nybegynnere i jogging, så vi la ikke opp turen så veldig langt. Etter ca 20 min var turen over. Begge var slitne, så vi skilte lag og dro hjemmover for å dusje. Vi har en avtale om å ta den samme turen ca en gang i uken.  Senere i dag kommer Torhild for å spise middag hos meg. Laks. Torhild liker egentlig ikke fisk, men har bestemt seg for å prøve.

Fri, fri, fri. Det er ikke til å tro. Sommerferie allerede. Ti mnd siden første skoledag på vgs. Ohoi, som tiden går!

Hvit vinter

Ja, jeg vet det er lenge siden jeg har skrevet. Det har vært så mye å gjøre for tiden så jeg har rett og slett ikke hatt tid. Nå er det vinter og jula nærmer seg. På torsdag meldte de i aviser og på tv at stormen Vera skulle komme, men den så vi ikke mye til. I allefall ikke her jeg bor.

Hvis jeg ser ut gjennom vinduet, ser jeg i det ene øyebliket at det plaskregner. Ser jeg etter ei stund etterpå så hagler det som bare det. Like etterpå der igjen daler snøen ned som om den aldri har gjort noe annet. Det er så ustabilt, men det skal jo ikke være slik. Vi må gjøre noe. Jeg har nylig meldt meg inn i ei gruppe på facebook der jeg sier jeg skal plukke minst étt søppel hver dag. Hvert år plukker, de som er med på dette prosjektet, 24 000 søppelposer. Kan ikke du også tenke deg å gjøre en bitteliten tjeneste for at ozonlaget skal bli friskt igjen? Jeg har selv blitt mye mer miljøbevisst ved å bli mere flink til å resirkulere, stappe melkekartonger i hverandre, bruke mindre støm og dusje kortere. Jeg vil ikke fortelle barnebarna mine hvordan snø føles. De skal få oppleve det selv!

Bildet er tatt av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA i går, torsdag 19. oktober. Det lilla feltet, som markerer hullet i ozonlaget som beskytter mot ultrafiolette stråler fra sola, er 18,3 millioner kvadratkilometer stort.

«Hullet» i denne sammenheng er ikke bokstavelig, men en vesentlig forringelse av lagene av ozon som omgir jordkloden.